Stiftelser spiller en avgjørende rolle i samfunnet ved å støtte prosjekter, mennesker og initiativer som bidrar til positiv utvikling. Men for at stiftelsens arbeid skal være bærekraftig og robust over tid, er det viktig å ha en gjennomtenkt strategi for å håndtere risiko og sikre kontinuitet.

Risiko kan manifestere seg i mange former, enten det er økonomiske svingninger, endringer i regelverk, eller uforutsette hendelser som truer stiftelsens stabilitet. Ved å være proaktive og planlegge for utfordringer, kan stiftelser ikke bare overleve, men også styrke sin posisjon som pålitelige samfunnsaktører.

1. Kriseplanlegging

Ingen ønsker å møte en krise, men å være forberedt kan utgjøre hele forskjellen. En kriseplan gir klare retningslinjer for hvordan stiftelsen skal håndtere uforutsette situasjoner, som økonomiske utfordringer, ledelsesutskiftninger, eller ekstreme hendelser som naturkatastrofer. Eksempler på tiltak:

  • Etablering av en beredskapsgruppe.
  • Regelmessige scenarioanalyser for å identifisere mulige trusler.
  • Kommunikasjonsstrategier for å holde interessenter informert under kriser.

De fleste stiftelser et fåtall ansatte. Av de ca. 6.000 stiftelsene i Norge, er det bare 6% som er 5 ansatte eller flere. Veldig mange har kun 1 ansatt, eller består kun av et styre. Det er derfor avgjørende å benytte styremedlemmene sitt nettverk og kompetanse, eller bruke noe av stiftelsens midler til ekstern bistand. Ikke minst gjelder dette også for kapitalforvaltning som omtales i neste punkt

2. Diversifisering av investeringer

Økonomisk stabilitet er avgjørende for enhver stiftelse. Ved å fordele midlene på ulike investeringsområder reduserer stiftelsen risikoen for store tap i perioder med markedsuro. Diversifisering sikrer at midlene forvaltes på en måte som støtter langsiktig vekst og kontinuitet.

  • Kombiner aksjeinvesteringer med sikrere alternativer som obligasjoner eller eiendom.
  • Vurder bærekraftige investeringer som gir avkastning samtidig som de er i tråd med stiftelsens verdier.

Som vi har skrevet om før er stiftelser som "små oljefond". Mange følger derfor også NBIM sin investeringsstrategi og legger seg på samme diversifisering som oljefondet. Stiftelser bør også hele tiden legge opp en bufferkapital slik at en kan skape rom i "dårlige år" og ha en forventning om stabil utdeling til samfunnsnyttige formål.

3. Styrking av interne kontroller

Interne kontroller er nøkkelen til å sikre god forvaltning av midler og ressurser. Et sterkt kontrollsystem reduserer risikoen for misbruk, svindel, og økonomiske feil. Dette bygger også tillit hos givere, støttespillere og andre interessenter. Eksempler på interne kontrolltiltak:


  • Tydelige prosedyrer for godkjenning av utgifter.
  • Regelmessige revisjoner utført av eksterne revisorer.
  • Implementering av digitale systemer som gir bedre oversikt og sikrer transparens.

4. Bruk av data

Stiftelser har et ansvar for å forvalte midler og ressurser på en måte som er transparent, effektiv og i tråd med deres formål. For å redusere risiko knyttet til økonomisk kriminalitet, urettmessig bruk av midler og manglende oversikt, kan KAR-registeret (Konto- og Adresseringsregisteret) være et enkelt første steg.

Registeret sikrer at oppgitt kontonummer er gyldig og tilhører riktig eier. Dette forbedrer kvaliteten og effektiviteten i betalingssystemer, spesielt i situasjoner som krever høy grad av nøyaktighet, som transaksjoner og kontooppdateringer.

En bærekraftig fremtid

Stiftelser har et ansvar for å sikre at de kan fortsette sitt viktige arbeid, uavhengig av hvilke utfordringer som måtte oppstå. Ved å fokusere på risiko og kontinuitet kan stiftelser ikke bare håndtere trusler, men også finne nye muligheter til å styrke sin posisjon.

Ved å være proaktive, transparente og godt forberedt, kan stiftelser sikre en bærekraftig fremtid – til beste for samfunnet og for dem de ønsker å hjelpe.